Dyrking uten plantejord tilbyr store fordeler for dyrkeren. De viktigste fordelene er høy grad av kontroll, mer effektivt vannforbruk og mangel på substratavfall (NFT).
Men ulempen er at resirkulerende systemer krever mer håndtering. Dette kommer av at endringer kan skje raskt i resirkulerende systemer; næringen påvirker avlingen direkte og omvendt. Å handle for sent eller feil vil få direkte, raske og negative konsekvenser.
Bruke resirkulerende systemer
Sammenliknet med dyrking i subtrater med store nærings- og vannbuffere, som plantejord eller kokos, krever resirkulerende systemer tettere overvåking av næringen og plantene. Da dyrkingssystemene inneholder lite eller ingen næringsbuffer, får endringer i næringsløsningen direkte innvirkning.
Plantene reagerer på næringsløsningen svært raskt; i løpet av en dag kan en plante som ser sunn ut råtne på grunn av vannmangel. Plantene og næringen må derfor observeres og sjekkes regelmessig. Det sier seg selv at riktig næring er uvurderlig for å oppnå gode resultater.
Følgende faktorer er viktige for å sikre riktig næring i resirkulerende systemer:
- Mineralsammensetning i næringen
- Innhold i næringsreservoaret
- Næringens surhetsgrad (pH)
- Næringens styrke (EK)
- Temperatur (vann og luft)
- Vannkvalitet
Næringsreservoar
Næringsreservoaret i resirkulerende systemer må sjekkes regelmessig og toppes eller fornyes ved behov.
Dette er nødvendig for å hindre mangler og oppsamling av salter.
Frekvensen for når løsningen bør fornyes avhenger av hvor intensiv dyrkingsprosessen er og størrelsen på næringsreservoaret. Næringsreservoaret må inneholde minst 5 liter per plante. Jo mer næring som er tilgjengelig for plantene, jo mindre vil svingningene i pH og EK være.
Under normale omstendigheter bør næringen fornyes hver 7. til 14. dag. Hvis næringen ikke fornyes i tide, vil den ønskede balansen mellom de ulike næringselementene bli alvorlig forstyrret.
ENæringselementer som kalsium, magnesium, sulfat, sodium og klorid vil bygge seg opp først. Dette kan skje uten å påvirke EK! Elementene nitrogen og fosfat vil trekkes ut først, noe som kan føre til mangler. Disse er synlige på de større bladene, som kan bli helt gule (nitrogenmangel) eller få lilla flekker (fosfatmangel). Oppsamling av sodium og klorid vil hemme veksten.
Næringsreservoaret må toppes regelmessig til sitt opprinnelige nivå mellom dagene når næringsløsningen fornyes. Begynn med å toppe når 25 til 50 % av næringsløsningen har blitt brukt opp. Det er best å bruke en løsning som er omtrent halvparten så sterk som den opprinnelige næringsløsningen.
I omstendigheter hvor fordampning er et problem, vil reservoaret best toppes med springvann. Dette er tilfelle når temperaturen er høy og luftfuktigheten er lav. På denne måten kan fordampning skje enkelt mens næringsløsningens EK ikke stiger.
Gitt at næringsløsningen må fornyes regelmessig, er dette ikke i ordets rette forstand et forseglet system. Reverserende osmotiske filtre kan brukes for å fjerne oppsamlinger av salter som sodium og klorid, og disse vil redusere frekvensen på når næringsløsningen bør fornyes.
